Gress for bakker

Slake bakker gjør det bedre når det gjelder plenklipping
Slake bakker gjør det bedre når det gjelder plenklipping og vedlikehold, fordi bratte bakker er nesten umulig å klippe.

Bakker er en utfordring når du dyrker gress. Slake bakker gjør det bedre når det gjelder plenklipping og vedlikehold, fordi bratte bakker er nesten umulig å klippe. Tørre bakker krever et annet utvalg av gress enn våte bakker. Undersøk vekstegenskapene før du velger gresset ditt. Bestem om området er en del av en plen og trenger kort gress eller om området vil gjøre det bedre som vill engområde. Velg et gress som passer til vekstforholdene dine.

Milde bakker

Milde bakker er det enkleste å så og vedlikeholde gress på og kan være en forlengelse av plenen. Zoysia-gress trenger dype jordarter, som forekommer hyppigere på grunne skråninger enn bratte. Denne asiatiske varianten av gress produserer dype røtter og korte gressstrå. Zoysia går i dvale om vinteren og går fra grønn til en blond stråfarge. Koreansk gress (Zoysia tenuifolia) blir bare 3 til 15 centimeter høyt og trenger lite klipping for å se bra ut. Emerald zoysia er et mørkegrønt gress som er mer frosttolerant enn andre Zoysia-gress.

Bratte skråninger

Tørre bakker krever et annet utvalg av gress enn våte bakker
Tørre bakker krever et annet utvalg av gress enn våte bakker.

Bratte bakker er umulige å klippe og kan være for bratte til å klatre. Gress plantet i denne typen skråninger må bidra til å stabilisere jorda, samtidig som det ikke er så tungt at det bidrar til skred. Rødsvingel (Festuca rubra), som blir 6 til 61 centimeter høy, og krypende rødsvingel (Festuca rubra), som danner 91 cm høye klumper, klamrer seg til jorden med en matte med røtter. Andre gress for bratte bakker inkluderer sidehaver grama (Bouteloua curtipendula), liten blåstamme (Schizachyrium scoparium) og vekselgress (Panicum virgatum).

Tørre bakker

Tørre bakker har raskt drenerende jord som holder lite fuktighet, selv etter mye nedbør. Gresset i denne typen skråninger må tåle tørkeforhold det meste av tiden. Kjærlighetsgress (Eragrostis spp.) produserer grasiøse klumper av buede blader og luftige blomsterfjær, mens gråtende kjærlighetsgress (Eragrostis curvula) vokser mørkegrønne hårlignende blader som når 91 centimeter høye og brede med lavendelgrå plumer. Lilla kjærlighetsgress (Eragrostis spectabillis) holder seg kompakt på 46 centimeter høy med lysegrønne blader og pisket rosa-lilla plumer på sensommeren. Andre gresssorter som klarer seg godt i tørre forhold er sandelskergress (Eragrostis trichodes), sauesvingel (Festuca ovina) og sanddråpefrø (Sporobolus cryptandrus).

Fuktige bakker

Skråninger i skyggen ser ut til å aldri tørke ut. Jorda holder for mye vann etter en regnbyge. Gress plantet i fuktige bakker er med på å trekke noe av vannet ut av jorda. Skygress (Agrostis nebulosa), som blir 46 centimeter høye, og vetivergress (Vetiveria zizanioides), som vokser 48 til 183 centimeter høye, er begge ettårige prydgress som trenger gjensåing hvert år. Tuftet hårgress (Deschampsia caespitosa) er et flerårig gress som blir 3 meter høyt i fuktige bakker.